Edvard Munch Ekspresjonismen : Kunstverket

Maleriet ”Skrik” er et av Edvard Munch største verk. Maleriet er opprinnelig kalt ”Fortvilelse”. Edvard Munch er Norges mest kjente maler gjennom historien. Maleriet blei malt i 1893 men nå mest antagelig til 1910 noe som daterer bilde til perioden ekspresjonismen. Maleriet er et 91x 73,5 cm stort oljemaleri.

I maleriet ”Skrik” ser vi en mann som står på en bro. Han holder en hånd på hver side av hodet å skriker. Dette kan vi tolke mest sannsynlig, ut ifra tittelen. Det er også to personer lengre bak på broen, men disse er ikke like tydelige som personen fremst i bilde. Disse to personene, samt broens utforming, skaper den sterkeste dybden i bilde. Bilde er ikke malt helt realistisk, men det har blitt abstrahert, både landskapet, broen og menneskene. Dette ser en spesielt på hovedpersonen i bildet, som har en litt slangeaktig eller kjegle form og bevegelse.

Det er både brukt kalde og varme farger i maleriet og dette skaper dybde i bilde. Når du ser på bilde og ser hvordan fargene er brukt, så får du en følelse av at det er solnedgang eller soloppgang. De kalde fargene er brukt i vannet, personen og i resten av landskapet. Små fargestreker av gul og rød i det blåe gjør at den blåe fargen ikke blir for dominant, men skaper en fin balanse.

Lyset i bilde kommer fra solen. Solen kaster lys over landskapet og broen, noe som vi ser spesielt på rekkverket på broen. Det er ikke brukt noe ekstremt med skyggelegging. Men en liten smule, dette kan vi se i ansiktet til hovedpersonen og under boren hovedsakelig. Men også andre steder gjennom hele bilde. Landskapet har han formet på en veldig myk måte, med naturlige linjer. Hver linje tvinner seg rundt en ny linje, og gjør at selve landskapet får bevegelse. Broen er mer konstruert og mekanisk, og bryter derfor med de myke linjene i landskapet. Dette strammer opp bildet og hindrer det til å bli rotete. Det er ikke tvil om at Munch har vert klok når han har utarbeidet denne komposisjonen. Han har blandet det stramme og mekaniske, med det naturalistiske og myke. Sammen med de forskjellige fargene skaper dette en spennende komposisjon og et interessant bilde.

Dette bildet er malt i ekspresjonistisk malerstil, en malerstil som har som poeng å fremme følelser gjennom malerier. Derfor kan vi se i gjennom måten maleriet er malt på at det er preget av perioden det ble malt i.

Gjennom landskapets utforming så får vi en følelse av kaos og forvirring, med de myke linjene som bølger seg rundt og gjør skille mellom vann og land uklart. Men det som skaper mest følelser i bilde er hovedpersonen som skriker. Gjennom ansiktsuttrykket så får vi en følelse av angst og skrekk. Komposisjonen gjør at personen og det den utrykker blir hovedfokuset i bildet.

Fargene i maleriet er som sagt med på å skape denne angsten og skrekken. En rød soloppgang er et gammelt symbol på at det har vært mye blod og elendighet, og det er nok derfor Munch har valgt å bruke så mye rødt i soloppgangen.

Viss en studerer personen veldig nøye, så kan en se at han ser ned i venstre hjørne av bilde. Kanskje er det noe som skaper denne frykten og angsten, som ikke er med i bilde? Kanskje er det noe personen ser, som ikke vi ser?

Det viste seg nemlig at Munch skrev dagbok, og i dagboken hans står det noe som kan forbindes med dette maleriet:

”Jeg gik bortover veien med to venner-

solen gik ned-

Jeg følte som et pust af vemod-

Himmelen blev pludselig blodig rød-

Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden-

så ut over de flammende skyerne som blod og sværd

over den blåsvarte fjord og by-

Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angst –

og jeg følte som et stort uendeligt skrik gennem naturen”.

Det viser seg at Edvard Munch lagde bildet etter en angstfylt naturopplevelse han fikk mens han gikk fra Ekeberg i Oslo.

Kilder: